Skip to main content

Å kunne jobbe selv når man ikke har lyst

Motivasjon er avgjørende for elevers læring, men den er ikke konstant. Forskning innen motivasjonspsykologi viser at motivasjon påvirkes av hvordan elever tolker oppgaver, sine egne evner og den sosiale situasjonen. To sentrale teorier – Expectancy-Value Theory og Self-Determination Theory – gir et vitenskapelig grunnlag for å forstå dette.

Expectancy-Value Theory: Kan jeg – og er det verdt det?​

Ifølge Expectancy-Value Theory styres motivasjon av to hovedfaktorer:

  • Forventning (expectancy): Tror eleven at hen kan klare oppgaven?
  • Verdi (value): Oppleves oppgaven som viktig, interessant eller meningsfull?

Motivasjon oppstår når elever både:

  • tror at de har en sjanse til å lykkes
  • opplever at oppgaven har en verdi

Hvis noen av disse mangler, minsker motivasjonen. For eksempel:

  • En oppgave som føles viktig, men for vanskelig → fører ofte til uro eller unngåelse
  • En oppgave som er lett, men mangler mening → fører til lav innsats

Self-Determination Theory: Indre drivkrefter og psykologiske behov​

Self-Determination Theory framhever at motivasjon påvirkes av tre grunnleggende psykologiske behov:

  • Kompetanse – å føle at man kan mestre ting
  • Autonomi – å føle at man har valg og innflytelse
  • Samhørighet – å føle seg inkludert og sett av andre

Når disse behovene dekkes, øker den indre motivasjonen. Når de ikke gjør det, risikerer motivasjonen å bli ytre (f.eks. belønninger eller krav) eller minske helt.

Luftballongen – en metafor for motivasjon​

Metaforen med luftballongen kan forstås i lys av disse teoriene:

Når motivasjonen «stiger», skyldes det ofte at:

  • Eleven forstår oppgaven og føler seg kompetent (kompetanse, expectancy)
  • Oppgaven føles meningsfull eller interessant (verdi)
  • Eleven opplever støtte og fellesskap (samhørighet)
  • Eleven opplever en form for valg eller kontroll (autonomi)
  • Det finnes ytre drivkrefter (belønninger), som kan fungere som støtte – særlig i begynnelsen

Når motivasjonen «synker», mangler det ofte noen av disse komponentene:

  • lav tro på egen evne
  • utydelig eller meningsløs oppgave
  • mangel på sosial støtte eller oppmerksomhet
  • konkurranse med andre, mer fristende aktiviteter

Å jobbe uten lyst – selvregulering og motivasjonsstrategier​

En viktig innsikt fra forskningen er at motivasjon ikke behøver å komme først. Elever kan lære seg å handle til tross for lav motivasjon, noe som i sin tur ofte øker motivasjonen i etterkant.

Dette kalles iblant selvregulering og omfatter strategier som:

  • Senke terskelen: begynne med en liten del av oppgaven
  • Skape struktur: planlegge tid og arbeidssteg
  • Omtolke oppgaven: finne mening eller kobling til mål
  • Bruke ytre støtte: f.eks. belønninger, pauser eller sosial sammenheng

Forskning viser at handling ofte går forut for motivasjon – når elever kommer i gang, øker både følelsen av kompetanse og oppgavens verdi.

Lyst er ikke et krav – men motivasjon lar seg påvirke​

Det er en vanlig misforståelse at elever må føle lyst for å kunne jobbe. I virkeligheten:

  • varierer motivasjon naturlig
  • mangler også motiverte elever iblant lyst
  • krever læring ofte utholdenhet snarere enn umiddelbar drivkraft

Det avgjørende er i stedet at elever utvikler strategier for å:

  • forstå hvorfor en oppgave er viktig
  • komme i gang til tross for motstand
  • opprettholde fokus over tid

Pedagogiske implikasjoner​

For lærere innebærer dette at undervisningen kan støtte motivasjon ved å:

  • tydeliggjøre mål og hensikt (øke verdi)
  • tilpasse vanskelighetsgrad og gi tilbakemelding (styrke kompetanse)
  • tilby valgmuligheter (øke autonomi)
  • skape et støttende klasseromsklima (samhørighet)
  • undervise i konkrete strategier for å komme i gang og holde ut i arbeidet