Skip to main content

Å få gode relasjoner med lærere

Relasjonen mellom lærer og elev er en av de mest betydningsfulle faktorene for elevers læring og trivsel i skolen. Forskning viser at når relasjonen fungerer godt, blir klasserommet et sted der elever føler seg trygge, noe som i sin tur gjør at de tør å delta, stille spørsmål og forsøke også når noe er vanskelig. På den måten blir relasjonen ikke bare viktig for hvordan elever har det, men også for hvordan de lærer.

Et sentralt perspektiv for å forstå dette er tilknytningsteori. I skolekonteksten innebærer det at læreren kan fungere som en form for trygg base. Når elever opplever at læreren er forutsigbar, rettferdig og vil deres beste, minsker usikkerhet og uro. Det gjør at eleven kan rette mer energi mot selve læringen i stedet for å gruble på sosiale risikoer, som å gjøre feil eller bli vurdert.

Samtidig viser Self-Determination Theory at relasjoner er en viktig del av motivasjon. Et av menneskets grunnleggende psykologiske behov er samhørighet – å føle seg sett og betydningsfull. Når elever opplever at læreren bryr seg om dem og legger merke til innsatsen deres, øker viljen deres til å engasjere seg. Motivasjon blir da ikke bare noe som kommer «innenfra», men noe som vokser i samspillet med læreren.

Forskning innen relasjonell pedagogikk framhever også at læring skjer i relasjoner. Det handler ikke bare om innholdet i undervisningen, men om hvordan kommunikasjonen fungerer. En elev som føler seg lyttet til og forstått, har lettere for å ta til seg instruksjoner og tilbakemelding. Hvis relasjonen derimot svikter, kan selv en velplanlagt time bli vanskeligere å ta til seg.

Samtidig er det viktig å framheve at relasjonen er et samspill. Ifølge sosialkognitiv teori formes relasjoner gjennom hvordan mennesker tolker og reagerer på hverandre. Selv om læreren har det største ansvaret, spiller elevens atferd en rolle for hvordan samarbeidet utvikler seg. Elever påvirker relasjonen gjennom hvordan de:

  • lytter og er oppmerksomme
  • stiller spørsmål når noe er uklart
  • uttrykker seg i klasserommet
  • viser respekt i ulike situasjoner

Disse handlingene påvirker i sin tur hvordan læreren kan møte eleven, noe som skaper en gjensidig prosess.

Metaforen med seilbåten – relasjon som samspill​

Metaforen med seilbåten kan forstås i lys av denne forskningen.

Læreren kan ses som vinden – den som gir støtte, retning og energi i læringen. Eleven er båten, som må kunne ta imot den hjelpen. For at båten skal bevege seg framover, kreves det at eleven «heiser seilet», det vil si:

  • lytter
  • samarbeider
  • tar imot hjelp
  • tør å forsøke

Hvis seilet ikke er heist, spiller det mindre rolle hvor mye vinden blåser – båten står likevel stille. På samme måte holder det ikke at læreren tilbyr støtte hvis eleven ikke deltar i samspillet.

Samtidig er det viktig å tydeliggjøre retningen i metaforen: vinden blåser ikke for å velte båten, men for å hjelpe den framover. I forskningen tilsvarer dette at elever må forstå at lærerens krav, tilbakemelding og struktur har som mål å støtte utviklingen deres – også når det oppleves utfordrende.

En asymmetrisk, men gjensidig relasjon​

Relasjonen mellom lærer og elev er ikke likestilt i ansvar. Læreren har et profesjonelt ansvar for å lede undervisningen, skape struktur og bygge relasjoner. Men eleven er ikke passiv, men må gradvis utvikle ferdigheter for å kunne delta i samarbeidet.

Det handler om å:

  • tørre å be om hjelp
  • forsøke igjen når noe er vanskelig
  • ta imot og bruke tilbakemelding

Forskning viser at disse ferdighetene ikke alltid er selvsagte, men noe elever trenger støtte i å utvikle.

Relasjoner som noe man kan trene på​

En viktig konklusjon fra forskningen er at relasjoner ikke bare «oppstår», men lar seg påvirke og utvikle. Elever kan lære seg å:

  • tolke lærerens handlinger mer nyansert
  • forstå sin egen rolle i samspillet
  • handle på måter som styrker samarbeidet

Når dette skjer, forbedres ofte både trivsel og læring. Klassen blir et miljø der flere tør å delta, og undervisningen får større gjennomslag.

Pedagogisk betydning​

For lærere innebærer dette at relasjonelt arbeid må ses som en del av undervisningen, ikke som noe ved siden av. Samtidig kan det være verdifullt å synliggjøre for elever hvordan relasjonen fungerer som et samspill, der deres eget handlingsvalg spiller en rolle.