Hvorfor er det så vanskelig å komme i gang med leksene?

"Jeg skal bare gjøre én ting først."

Og plutselig har det gått en time.

De fleste kjenner nok igjen situasjonen. Oppgaven ligger der, man vet at den må gjøres, og likevel er det vanskelig å begynne.

Hva sier forskningen om motivasjon for å gjøre skolearbeid?

Det er lett å tenke på motivasjon som noe man enten har eller ikke har. Enten er man motivert og setter i gang, eller så er man umotivert og utsetter. Forskningen gir imidlertid et mer sammensatt bilde.

Når en elev får en oppgave, gjøres det bevisst eller ubevisst flere vurderinger: Er dette viktig for meg? Får jeg noe ut av det? Blir det gøy eller interessant? Hvor slitsomt blir det? Klarer jeg dette egentlig?

Alle disse spørsmålene påvirker hvor attraktiv oppgaven føles.

En oppgave kan for eksempel være viktig og samtidig føles så vanskelig at eleven ikke vet hvor hun skal begynne. En annen oppgave kan være enkel, men oppleves som meningsløs. En tredje er kanskje interessant, men konkurrerer med noe som føles langt mer fristende akkurat da.

Motivasjon handler altså ikke bare om elevens vilje. Den handler også om hva oppgaven krever og hvilke muligheter eleven har til å lykkes med den.

Forskningen peker på at motivasjon påvirkes på flere nivåer samtidig: elevens egne interesser, behov og erfaringer, relasjonene og læringsmiljøet, skolens organisering og støtte samt det omkringliggende sosiale og kulturelle miljøet.

Det gjør motivasjon til noe atskillig mer interessant enn et spørsmål om latskap eller disiplin.

Samme lekse, ulike forutsetninger

Tenk på to elever som får nøyaktig den samme leksen. Den ene synes oppgaven er forståelig, vet hvorfor den skal gjøres og vet hvordan hun skal begynne. Den andre synes oppgaven er vanskelig, ser ikke helt meningen med den og er usikker på om hun vil klare den. Det er ikke særlig rart om de to elevene har helt ulik motivasjon.

Her er det enda et viktig poeng: å kunne gjennomføre en oppgave selv om motivasjonen ikke er på topp, er også en ferdighet. Å planlegge, komme i gang, holde fokus og fortsette når noe føles kjedelig eller vanskelig, er deler av det som gjerne beskrives som selvregulert læring.

Et mer nyttig spørsmål

"Hvor motivert er eleven?" er et spørsmål som sjelden fører videre.

"Hva gjør det lett eller vanskelig for eleven å komme i gang og holde fast ved oppgaven?" går det an å gjøre noe med.

Det kan være et langt mer nyttig spørsmål, for noen ganger er det ikke motivasjonen som må "fikses". Det er oppgaven som må gjøres tydeligere. Eller deles opp i mindre trinn. Eller knyttes til noe eleven faktisk synes er meningsfullt. Eller så trenger eleven tilgang til en person, en struktur eller en strategi som gjør det mulig å komme videre.

Når vi begynner å tenke på motivasjon på den måten, blir leksen ikke lenger bare et spørsmål om elevens vilje til å anstrenge seg. Den blir et spørsmål om møtet mellom elev, oppgave og læringsmiljø – og det er der skolen faktisk har store muligheter til å gjøre en forskjell.

Vil du lese mer?

Miele, D. B., Fujita, K., & Scholer, A. A. (2024). The role of metamotivational knowledge in the regulation of motivation. Motivation Science, 10(3), 197–209. https://doi.org/10.1037/mot0000336

Wentzel, K. R., Muenks, K., & Lacey, C. (2016). Social influences on students' motivation. I K. R. Wentzel & D. B. Miele (red.), Handbook of motivation at school (2. utg., s. 139–163). Routledge.