Hvordan kan skolen øke elevenes motivasjon?
Når en elev ikke kommer i gang med en oppgave, er det første spørsmålet ofte: "Hvordan får vi eleven til å bli mer motivert?"
Men hva om vi snur på spørsmålet: "Hvordan kan vi gjøre det lettere å ville og kunne komme i gang?"
Hva sier forskningen om hvordan skolen kan påvirke elevenes motivasjon?
Motivasjon oppstår ikke i et vakuum. Den påvirkes av eleven selv, men også av oppgaven, læreren, klassekameratene og miljøet der læringen skjer. Det innebærer at lærere faktisk kan påvirke mange av de faktorene som har betydning for motivasjon.
Mening
En viktig del handler om mening.
Elever trenger ikke synes at hver oppgave er morsom. Men det kan gjøre stor forskjell om de forstår hvorfor de skal gjøre den, og hvordan den henger sammen med noe de ønsker å kunne, forstå eller oppnå.
Kostnaden
En annen del handler om kostnaden.
Alle oppgaver koster noe. De krever tid, konsentrasjon og mental anstrengelse. Noen ganger konkurrerer de dessuten med noe som føles morsommere eller viktigere akkurat da.
Derfor kan det hjelpe å gjøre oppgaver tydelige og håndterbare.
Hva skal jeg gjøre?
Hvor begynner jeg?
Hvordan vet jeg når jeg er ferdig?
En stor oppgave kan føles uoverkommelig. Den samme oppgaven delt opp i mindre trinn kan plutselig føles mulig.
Troen på å kunne lykkes
Hvis en elev gang på gang opplever at en oppgave er for vanskelig, er det ikke rart om motivasjonen synker. Hvis eleven derimot får oppleve framgang og forstår hvilke ressurser som finnes når det blir vanskelig, kan det bli lettere å fortsette. Ressursene trenger ikke bare finnes hos eleven selv, men kan være en lærer, en klassekamerat, en tydelig instruksjon eller et eksempel. De kan alle fungere som støtte for å komme videre.
Forskningen peker derfor mot et viktig prinsipp: når vi vil styrke elevenes motivasjon, trenger vi ikke bare forsøke å påvirke elevens vilje. Vi kan også påvirke betingelsene for motivasjon.
Motivasjon som et spørsmål om likeverd
Dette er særlig viktig ut fra et likeverdsperspektiv. Ikke alle elever starter med de samme forutsetningene. Noen har lett for å planlegge og komme i gang. Andre trenger mer struktur. Noen har sterke erfaringer med å lykkes på skolen. Andre har kanskje rukket å samle mange erfaringer med å mislykkes.
Hvis undervisningen bare fungerer for den eleven som allerede er god til å organisere, planlegge og motivere seg selv, risikerer forskjellene mellom elevene å vokse. Å arbeide med motivasjon blir derfor også en del av skolens kompenserende oppdrag. Det kan være så enkelt som å bryte ned en oppgave:
- Les spørsmålet.
- Marker det viktigste.
- Skriv et første svar.
- Gå videre.
Det ser kanskje ikke ut som motivasjonsarbeid, men det er det. For noen ganger trenger ikke en elev å høre "Du må bare prøve litt mer." Eleven trenger å få kjenne: "Jeg vet hva jeg skal gjøre. Jeg vet hvordan jeg skal begynne. Og jeg tror jeg kan klare neste steg."
Det er et helt annet utgangspunkt for motivasjon.
Vil du lese mer?
Miele, D. B., Fujita, K., & Scholer, A. A. (2024). The role of metamotivational knowledge in the regulation of motivation. Motivation Science, 10(3), 197–209. https://doi.org/10.1037/mot0000336