Metakognitive ferdigheter og selvregulert læring
Metakognitive ferdigheter handler om individets evne til å tenke om sin egen tenkning. Metakognisjon innebærer at eleven er bevisst på sin egen måte å lære på og på de prosessene som inngår i læringen. Det omfatter både kunnskap om egen tenkning og evnen til å regulere den ved å planlegge, overvåke og evaluere sin egen læring. Gjennom disse prosessene kan elever bli bevisste på hvordan de lærer best, og tilpasse strategiene sine ut fra ulike oppgavers krav.
Nært knyttet til metakognisjon er selvregulert læring, som beskriver hvordan elever aktivt styrer sin egen læring ved å sette seg mål, velge og bruke strategier, følge sin egen utvikling og reflektere over resultatene sine. Selvregulert læring forutsetter dermed at elever utvikler en bevissthet om egen læring og tar et aktivt ansvar for sin kunnskapsutvikling.
Forskning viser at metakognitive strategier og selvregulert læring kan ha stor betydning for elevers læring og skoleprestasjoner. I en eksperimentell studie av Arianto og Hanif (2024) ble det undersøkt hvordan undervisning som inkluderte metakognitive strategier påvirket elevenes selvtillit (self-efficacy) og problemløsningsevne innen naturfag. Studien omfattet 100 elever på 5. trinn, fordelt på fire grupper med omtrent 25 elever i hver gruppe. To grupper fungerte som eksperimentgrupper og fikk undervisning der metakognitive strategier ble integrert i undervisningen, mens to grupper fungerte som kontrollgrupper og fikk mer tradisjonell undervisning uten eksplisitt trening i metakognisjon.
I eksperimentgruppene fikk elevene støtte i å planlegge arbeidet sitt, stille spørsmål til seg selv, overvåke sin egen forståelse og evaluere læringen sin underveis i arbeidet. Strategiene ble brukt som en naturlig del av undervisningen og ikke som en separat aktivitet, noe som innebar at elevene kontinuerlig fikk trene på å reflektere over sin egen tenkning. I kontrollgruppene ble læringsprosessen i større grad styrt av læreren, og elevene fikk ikke samme mulighet til systematisk refleksjon rundt sin egen læring.
Resultatene viste at både metakognitive strategier og selvregulert læring hadde betydning for elevenes læring, men på litt ulike måter. Framfor alt kom det fram at elever som ble undervist ved hjelp av metakognitive strategier utviklet høyere selvtillit enn elevene i kontrollgruppene. Når elevene fikk mulighet til å planlegge, overvåke og evaluere sin egen læring, ble troen på egen evne til å lykkes med skoleoppgaver styrket. Studien viste også positive effekter på elevenes problemløsningsevne, noe som tyder på at metakognitive strategier kan bidra til en mer aktiv og bevisst læring.
Arianto, F., & Hanif, M. (2024). Evaluating metacognitive strategies and self-regulated learning to predict primary school students' self-efficacy and problem-solving skills in science learning. Journal of Pedagogical Research, 8(3), 301–319. https://doi.org/10.33902/JPR.202428575