Hvordan relasjonene våre påvirker hvem vi blir
Vi tenker ofte på personligheten vår som noe som finnes inne i oss, og som er ganske stabilt. Men forskningen viser at det også finnes en annen side: hvordan vi er og oppfører oss, påvirkes av hvem vi er sammen med og hvilke sammenhenger vi befinner oss i.
Dette beskrives gjerne som det relasjonelle perspektivet. Perspektivet innebærer at mennesket ikke kan forstås helt løsrevet fra sine relasjoner, sine omgivelser og de sammenhengene der det lever og utvikler seg.
Tenk på hvordan du er sammen med ulike mennesker. Med noen blir du mer pratsom og spøkefull. Med andre blir du roligere og mer forsiktig. I noen relasjoner tør du å si hva du mener. I andre begynner du kanskje å tvile på deg selv.
Det betyr ikke at vi har ulike personligheter. Snarere viser det at ulike deler av oss kan komme fram i ulike sosiale sammenhenger.
Utvikling skjer i samspill
Relasjonene våre påvirker blant annet hvilke forventninger vi har til oss selv, hvordan vi tolker situasjoner og hvordan vi velger å handle. Mennesker som kjenner oss godt, kan også ha forventninger om hvordan vi pleier å være. Noen ganger kan det føre til at vi fortsetter å oppføre oss på gamle måter, selv når vi egentlig har forandret oss.
Ut fra et relasjonelt perspektiv er utvikling derfor noe som skjer i samspillet mellom individet og omgivelsene. Bronfenbrenners økologiske systemteori beskriver hvordan mennesket påvirkes av flere sammenkoblede miljøer – for eksempel familien, skolen, vennegruppen og samfunnet som helhet. Det vi møter i disse sammenhengene, kan påvirke mulighetene våre, relasjonene våre og bildet vi har av oss selv.
Forskning om nære relasjoner viser også at andre mennesker kan påvirke utviklingen vår i retning av – eller bort fra – den personen vi ønsker å være. Dette kalles gjerne Michelangelo-fenomenet. På samme måte som en billedhogger kan forme en statue, kan mennesker nær oss bidra til at vi lettere utvikler og uttrykker egenskaper som er viktige for oss.
En person som lytter til oss, tror på oss og gir oss mulighet til å prøve nye ting, kan for eksempel gjøre det lettere for oss å bli tryggere og mer selvstendige. På samme måte kan negative forventninger eller gjentatte negative samspill gjøre det vanskeligere å vise andre sider av oss selv.
Det handler derfor ikke om at andre mennesker bestemmer hvem vi er. Relasjoner skapes sammen, og vi påvirker hverandre. Men det er viktig å forstå at den sosiale sammenhengen har betydning for hvordan vi tenker, føler og handler.
Hva det betyr på skolen
Det gjelder også på skolen. En elev kan være aktiv og selvsikker i én gruppe, men stille og forsiktig i en annen. En elev som ofte får høre at hun er god til noe, kan begynne å tørre mer. En elev som gang på gang opplever at andre ikke lytter, kan derimot begynne å trekke seg unna.
Derfor sier en beskrivelse av eleven ganske lite alene. Den må leses sammen med en beskrivelse av det som skjer rundt henne.
Hvilke forventninger møter eleven? Hvordan ser relasjonene ut? Får eleven mulighet til å lykkes, påvirke og føle seg betydningsfull? Og hvilke handlinger og egenskaper blir mulige å vise i nettopp denne gruppen?
Å forstå mennesket innebærer derfor også å forstå dets sosiale sammenheng.
Vil du lese mer?
Bronfenbrenner, U., & Morris, P. A. (2006). The bioecological model of human development. I W. Damon & R. M. Lerner (red.), Handbook of Child Psychology (6. utg., bd. 1, s. 793–828). Hoboken, NJ: Wiley.