Trygghet på skolen
For noen elever handler trygghet om å slippe å bli utsatt eller mobbet. For andre kan det handle om å vite hva som skal skje, forstå reglene eller kjenne at en voksen vil hjelpe til hvis noe går galt.
Hva sier forskningen om trygghet på skolen?
Forskningen viser at opplevelsen av trygghet på skolen henger nært sammen med elevenes psykiske helse. En systematisk oversikt over 43 studier viste at elever som ikke følte seg trygge på skolen, oftere hadde psykiske helseproblemer, blant annet depressive symptomer og selvmordsrelatert atferd. Å kjenne seg utrygg var også knyttet til erfaringer med å bli utsatt for for eksempel mobbing.
Samtidig er det viktig å forstå hva trygghet faktisk betyr. Trygghet er ikke bare fravær av alvorlige hendelser. Det kan også være følelsen av å vite hva som gjelder: at regler er tydelige og at voksne handler når noen går over grensen, at disse reglene praktiseres på en rettferdig og forutsigbar måte, og at eleven vet hvem hun kan henvende seg til når noe skjer.
I forskningen om skoleklima ser vi også at opplevelsen av sikkerhet og rettferdighet henger sammen med elevenes trivsel.
Regelen sier noe mer enn regelen
Dette gjør trygghet til mer enn et spørsmål om orden.
En tydelig regel kan for eksempel fylle to funksjoner. Den kan sette en grense for en atferd, men også signalisere:
"Her tar vi ansvar for hverandre."
Når en voksen griper inn ved krenkelser, handler det ikke bare om den konkrete situasjonen. Det kan også skape en erfaring hos de andre elevene:
"Hvis noe skjer med meg, kommer noen til å handle."
Det er en viktig del av et trygt skoleklima.
Samtidig skal vi ikke tro at det finnes én enkel løsning. Elevenes opplevelse av trygghet påvirkes av relasjoner, mobbing, skolens regler, det fysiske miljøet og mange andre faktorer. Forskningen viser også at vi trenger å forstå bedre hvordan ulike deler av skolemiljøet sammen påvirker trygghet og psykisk helse.
Hvorfor det henger sammen med kunnskapsoppdraget
Grunntanken er enkel: en elev som kjenner seg trygg, trenger ikke bruke like mye av energien sin på å være på vakt. Den energien kan i stedet brukes på å lære, leke, skape relasjoner eller prøve noe vanskelig.
Trygghet kan derfor ikke være noe som ligger ved siden av skolens kunnskapsoppdrag, men er en av forutsetningene for det.
Vil du lese mer?
Mori, Y., Tiiri, E., Khanal, P., Khakurel, J., Mishina, K., & Sourander, A. (2021). Feeling unsafe at school and associated mental health difficulties among children and adolescents: A systematic review. Children, 8(3), 232. https://doi.org/10.3390/children8030232
Aldridge, J. M., & McChesney, K. (2018). The relationships between school climate and adolescent mental health and wellbeing: A systematic literature review. International Journal of Educational Research, 88, 121–145. https://doi.org/10.1016/j.ijer.2018.01.012