Stress og mestring
Hvorfor kan en prøve føles overveldende den ene dagen, men håndterbar en annen? Hvorfor kan en muntlig framføring føles spennende for én elev, men vekke uro og frykt hos en annen?
Vi møter alle situasjoner som stiller krav til oss. Men det er ikke bare selve situasjonen som avgjør hvordan vi reagerer. Det har også betydning hvordan vi tolker det som skjer, og hvilke muligheter vi opplever at vi har til å håndtere det.
Hva sier forskningen om stress og mestring?
En innflytelsesrik teori innen stressforskningen er Transactional Theory of Stress and Coping, utviklet av forskerne Richard Lazarus og Susan Folkman.
Teorien beskriver hvordan stress oppstår i samspillet mellom individet og omgivelsene. Det er altså ikke bare det som skjer som påvirker hvordan vi har det, men også hvordan vi vurderer situasjonen og mulighetene våre for å håndtere den.
To vurderinger påvirker hvordan vi reagerer
Når en elev møter en situasjon, skjer det to viktige vurderinger.
1. Hva betyr situasjonen for meg?
Først vurderer eleven hva situasjonen innebærer. Er den ufarlig, utfordrende eller truende?
En muntlig framføring kan oppleves som en morsom mulighet til å vise hva man kan, men også som en situasjon der risikoen for å dumme seg ut føles stor. En prøve kan føles som en passe utfordring eller som noe helt overveldende.
2. Hvordan kan jeg håndtere situasjonen?
Deretter vurderer eleven hvilke muligheter som finnes for å håndtere situasjonen.
- Klarer jeg dette?
- Hva kan jeg gjøre?
- Hvem kan hjelpe meg?
En elev som er urolig før en prøve, lager kanskje en leseplan eller ber læreren om hjelp. Hvis eleven ikke ser noen løsning, prøver eleven kanskje i stedet å unngå situasjonen.
Hvordan håndterer vi stress og utfordringer?
Lazarus og Folkman beskriver to hovedtyper strategier for å håndtere utfordrende situasjoner.
1. Problemløsende strategier
Her prøver eleven å påvirke selve situasjonen.
Det kan handle om å lage en plan før en prøve, dele opp en stor oppgave i mindre deler eller be læreren forklare noe som er uklart.
2. Følelsesregulerende strategier
Her prøver eleven å håndtere følelsene som situasjonen vekker.
Det kan handle om å ta noen rolige åndedrag, snakke med en venn, ta en pause eller minne seg selv på at det er greit å gjøre feil.
Begge typene strategier kan være nyttige. Hvilken som fungerer best, avhenger av situasjonen.
Elever kan lære å håndtere utfordringer
En viktig del av teorien er at vi kan utvikle nye måter å håndtere vanskelige situasjoner på.
Elever kan gradvis bygge opp et repertoar av strategier som hjelper dem å møte krav, motgang og vanskelige følelser.
Når de får mulighet til å prøve ulike strategier og reflektere over hva som fungerer, utvikler de flere verktøy de kan bruke i nye situasjoner.
Hva betyr dette for skolen?
Det betyr at arbeidet med stressmestring ikke bare handler om å hjelpe elever å roe seg ned. Det handler også om å gi dem konkrete strategier for å forstå situasjoner, løse problemer og håndtere følelser.
Lærere kan bidra ved å skape tydelighet, dele opp krevende oppgaver i mindre trinn og gi elevene mulighet til å øve på ulike måter å håndtere utfordringer på.
Og kanskje er det nettopp derfor vi trenger å stille oss et annet spørsmål når en elev reagerer sterkt på en situasjon:
Hvordan oppfatter eleven situasjonen, og hva trenger eleven for å kunne håndtere den?
Å håndtere utfordringer er ikke noe alle elever automatisk utvikler. Det er en ferdighet som kan trenes og utvikles gjennom erfaringer, støtte og konkrete strategier.
Forskning som bygger på denne teorien, ligger til grunn for flere av arbeidsmåtene og strategiene som brukes i Pomelo.
Vil du lese mer?
Lazarus, R. S., & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal, and coping. Springer.